Jatakk, begge deler! Men hvordan? Polardiagram for båten din kan gi noen – teoretiske – svar.
Ved å studere polardiagrammer, som viser farta du ut fra skrogtype, kjølplan, seilareal og en rekke andre faktorer burde få ut, kan du få et hint om hvilken kryssvinkel som gir mest fart/høyde.
En sjekk av polarene for Villanda fødte noen tanker. Kommentarer mottas med takk!
Vi visste at Villanda har en svakhet på høy kryss, og polardiagram for en Rainbow 42 med Villandas nøyaktige mål viser at en kryssvinkel på rundt 45 grader ved 5 sekundmeter vind gir størst fart.
Hun skal være i stand til å omsette fem sekundmeter vind (9 knop) til ca 7,5 knop.
Hun klarer godt å gå høyere, men da mister hun veldig mye fart, noe polarene også viser.
Skal man tro diagrammet, ser vi at 47-48 grader gir mest uttelling i forhold til høyde og fart. Når kryssvinkelen øker fire-fem grader (opp mot 40 grader sann vind), mister vi to knop. Det betyr at å “tryne” med denne båten er eksepsjonelt dyrt i en regatta. Det ulykksalige er at vi på denne vinden har utrolig smal sektor å seile maksfart på. Hvilket setter nesten umenneskelige krav til en superstødig og årvåken rormann.
Tilsvarende ser vi at hun i unnavind skal kruse omkring 9 knop. Ofte klarer vi mer fart enn så, og med litt skjæring i spinnakeren er 5 sekundmeter skrur vi på selve storturboen. Toppfart hittil: 16 knop på en unnavindssurf på et søralegg utafor Tjuvholmen.
Med spinnaker skal sannvindsmålern aldri over 140 grader. Vi får lære oss å jibbe en hel masse. Kanskje så mye som hvert andre minutt. Det blir lite fartstap av en spinnakerjibb, så her er det bare å hive seg i trening.
Lett vind
I lite vind, ca 3 msek, er det litt annerledes. Vi har betydelig bredere maksfart-sektor, og kan krype og falle opp og ned på vinden en hel masse uten å miste mye fart.
Klarer vi å holde henne et sted mellom 45 og 55 grader sann vind, får vi mest ut av høyde/fart.
Unnavinds skal vi ikke lenger ned enn 130-135 grader, viser teorien. Det betyr enda hyppigere jibbing på unnavindslegg i svak vind.
Sterk vind
Når vinden stiger til 9 meter i sekundet (17 knop), er verden en helt annen. Polardiagrammet er litt misvisende, ettersom “rotet” i høyden kommer av at vi fortsatt har full seilføring. Det vil nok lønne seg å hive opp en stiv toer eller treer foran, og med lite folk i båten kan det lønne seg å hente ned storseilet med et rev. Erfaringa er at hun blir fryktelig topptung i sånn vind, som kan kompenseres med rumper på rekka, men hvem har ovetflod av RPR i et trengsmål?
Med redusert seilføring vil Villanda krysse betydelig høyere, men ikke så høyt som kryssbeist som f. eks “Aja” eller “Hayabusa”, for ikke å snakke om “Bris”. Motsjø vil også være en faktor. Villanda tryner veldig fort i motsjø, så her er det bare å legge unna og satse på distanse. Polarene viser at hun ikke har så veldig mye å gjøre i høyden.
Oppsummert: Krype og lure høyde i lett vind, og skjære unna. Jo hardere vind, desto rommere – og raskere, men lenger – kryss.
Og trimme. Trimme til vannblmmene spruter.
Polardiagrammene er hentet fra PolarDesigner, hvor du kan regne ut hva som gjelder for din båt. Det er litt knotete å legge inn data, og nettsida sparer ikke på båten din. Jeg tok skjermdumper av resultatene, som du ser i dette innlegget.
Polardiagrammer finnes for de fleste båter, men vil du lage dine egne helt gratis kan du ta en tur påPolarDesigner.org.
—–
Flere tips om seiling, båter, håndtering, taktikk, strategi, trimming, navigasjon, langtur, seil og alt sånt som e viktig i livet? Tips harstadseil, så lager vi en kompetansebank.
15. oktober 2010 at 1340
Interessant tema Knut. Tror nok det er bra å studere båtens polardiagram for å vite “fasit” for optimal seiling. Likevel vil det være de regjerende forhold på havet som bestemmer, og ikke minst veien mot målet. Det vil alltid være en avveining hvor høyt det lønner seg å stå på kryss i forhold til hvor målet ligger. Skal jeg velge korteste vei med lavere hastighet, lengere vei men høyere fart? Og det er vel dette som er så flott med seiling
Lagt inn av Vidar Dinesen
Hei,
Mange interesante tanker i skrivet ditt Knut.
Først polardiagram:
Et riktig polardiagram skal vise beste VMG (velocity made good) punkt for hver vindstyrke kurve både motvinds og medvinds. VMG punktene er følgelig de hastighet/vinkel kombinasjonene du skal ligge på for å få best framdrift på banen.
Siden dette er teoretisk beste ytelsespunkt vil man raskt oppdage at det er vanskelig å ligge på eller like inntil punktet over tid. Det er da viktig at en velger bort riktige parameter som er vinkelen, og prioriterer fart. Vett og forstand gjelder selvfølgelig. En kan ikke vente å ligge klistret på polarfart i grov sjø og gjennom det kanskje ofre for mye vinkel.
På Aja slipper vi storseilet ned umiddelbart når vi “ståler” for å gjennvinne polarfarten, for deretter å bygge vinkelen tilbake uten å miste fart.
Seiler du for fort (slik du nevner på medvinns eksempelet) seiler du for høyt. Gå lavere og få ned farten til polarfart. Det gir bedre VMG medvinds.
På fortrengende båter er grunnregelen at en i vind fra 5-6 k til 10k (eller punktet der båten når skrogfart) skal ligge på 143/144 grader sand vind. Laver vindstyrker, gå høyere slik at du har sig framover.
Fra 10k til 16 k har de fleste båter skrogfart og nå er det viktig å falle til en lavere (mer effektiv VMG vinkel) med en gang vinden øker for å unngå å seile for fort (hold polarfart).
Fra 16k og opp kan du velge alt fra 165 til 180 grader. Valgene vil gi stort sett samme VMG framdrift.
Litt om seilføring:
Forseilene har som hovedfunksjon å gi framdrift. Storseilet skal gi ballanse. På Aja bytter vi forseilene når vinden tiltar (mindre forseil gir kraft nok til å holde VMG fart og mindre “drag”). Storseilet trimmes flat med tvist for å minske kraft og kjøres på vogna for å regulere båtens vinkel. Vi holder på denne måten VMG fart og riktig heldningsvinkel (finn den fra båtens momentdiagram) opp til 30-35 k vindstyrke før vi rever storseilet.
I nedoverbakke er jo selvsagt alt oppe, blir aldri nokkkkkk trøkk, he,he.
Slør er vanskeligst, men det får vi ta en annen gang. Pliktene kaller så jeg må gi meg. Håper noen av våre erfaringer fra Aja kan være andre til nytte.
Lagt inn av Jan Helge Furnesvik