Årets Harstadseilas ble en klemmedans med vindgråer og limstiller. Tre båter stilte på start lørdag morgen i en koronaredusert utgave av den vanligvis over 20 nautiske mil lange, tradisjonsrike distanseseilasen på Vågsfjorden.
Alle stilte shorthanded, det vil si med to mannskap om bord. Banen ble før start forkortet til en ca 16 nautiske mil lang runde rundt holmer og skjær i indre Vågsfjord. Strålende solskinn dagen lang, shortsføre og som sagt – GSM-vind, det vil delvis dekning.
Villanda viste seg flinkest til å ta i bruk de mange stilleblekene den henrivende junidagen bød på. Hun valgte en slags indre bane, over mye grunt vann tett opp til undervannsrøysa som strekker seg fra Stangnesodden til Røkenesbøen. Mardoll og Skarv II fulgte hverandre som skygger i en mer østlig kurve ute i fjorden nærmere Andørjas tinderekke. Ethvert tilløp til strekk i feltet ble ubønnhørlig utjevnet av gjenstridige limflekker underveis.
Vindretningen spilte fra nordøst til sørøst – og tilbake igjen, og styrken fra null til noen få puslete sekundmeter. At raskeste seilingstid ble litt over seks timer sier sitt.
Resultat:
(Se bilder fra regattaen på Harstadseils sider på facebook)
Våren, været og hverdagen fortsetter å overraske, men fortvil ikke. Plutselig er den her, seilsesongen!
