…men fisken beit. For første gang siden i forfjor ble vindmangelen så prekær at de fem båtene som gjorde et heroisk forsøk på å komme rundt banen denne onsdagskvelden, ikke rakk fram før makstida var ute.
Banen ble gjort enklest mulig, med start fra Svartskjær, rundt rødmerket nord av Arnøykalven, så rundt grønnmerket sør av Tjuvholmen, rødmerket igjen og så i mål. Mardoll og Vidar Dinesen kom lengst, og mangla vel ei lita halvmil på å nå fram før klokka ble halv ti. Da hadde Hals allerede sett hvor det bar, og var på vei heim, mens Villanda, Fomle Videre og Bris lå og plukka centimeter utafor Stangnesodden. Alle fem får et DNF-merke i resultatsamlinga.
Skitvær. Yr meldte ikke akkurat om så mye vind at folk måtte stifte fast parykken, men helt fritt for sekundmeter skulle det nå ikke bli. Opplett og sol og fine greier var også utlovd. Men der ser man, når Vågsfjorden legger seg flat så blir det skinnflat. Duskregn og vasstrukken gråstenk. Det skal sies at fjorden gjør seg utmerket i sånne stemninger også, og Trondeneskirka, mirakuløst opplyst av et hull i himmelen, støtta opp av The Fabulous Famous Snow-tipped Grytøy Skyline, er jo et syn for både guder og mennesker.
I stille stunder er det fint å ha folk med tiltak om bord, og den største torsken over rekka på Villanda ble veid inn til 6,5 kilo.
Den mest knivføre om bord, trimmer Yngve Andreassen, fikk seg et halvdagsverk i prekevering på terrassen akterut. Ref bildene.