Harstad Seilforening

Like mange førsteplasser, andreplasser og tredjeplasser. Nøyaktig samme poengsum. Roar Holtborgs Fenix Fomle og Knut Godøs Rainbow 42 Villanda delte førsteplassen i HSFs Onsdagsregattaen 2019. Jon Arne Torbergsen fikk bronseplassen i sin Elan 333.

Det ble seilt femten runder, seks før ferien og ni etter. Én runde ble avlyst på grunn av vindstille. I alt var åtte båter med på en eller flere runder. Det innebærer et nivå omtrent som fjoråret. Det er plass til mage flere på fjorden.

I år har et flertall av rundene hatt selskap med Anna Rogde, og galeasen Folkvang fra Grovfjord har også vært å se under seil på indre Vågsfjord. Det pynter opp fjorden på en utsøkt måte.

For å bli tellende båt i Onsdagsregattaen kreves deltakelse på minst seks runder. Fem båter kvalifiserte. Vanlig low score gjelder.

Sammenlagte resultater:

Historiens første HSF Øyriket Rundt, en tre dager lang seilas i et av Norges fineste skjærgårdsområder, med fokus på overkommelige seiletapper, havneidyll og sosialt samvær, er gjennomført.

Opprinnelig plan var å besøke Lundenes, Grøtavær og Meløyvær, fordelt på like mange dager. Spesielle omstendigheter gjorde at vi utelot Grøtavær som reisemål denne gangen.

Dag 0, torsdag 8. august

Ti voksne og ti barn/ungdom, fordelt på fem skip, Fomle, Rabiata, Ananda, Sol e Mar og Villanda, kursa mot Lundenes havn på Grytøy for sammenrysting torsdag ettermiddag og kveld. Rystinga lyktes. Hyggelig møte med hverandre og andre i havna.

Gjestebrygga i Lundenes havn har begrenset kapasitet, evt flere båter kan ligge ved almenningskaia.

Dag 1, fredag 9. august

Etter frokost raidet deltakerne iskremdisken hos den prisbelønte landhandleren på Lundenes, og hanket inn noen eksepsjonelt nordnorske jordbær på Skjelstad gård.

Utpå dagen stevnet ØR-skvadronen ut av havna i en lett NØ 3-5, med kurs for de nordligste sjøverts partiene av av Harstad kommune. Målet for dagen var Meløyvær. Fint vær.

Men ved halvgått løp ligger jo det kulturelle sentrum i nordkommunen, Nergårdshamn, og lokker inn nordgående reisende til mer eller mindre planlagt pitstop på Bjarkøy.

Fire av skvadronens medlemmer krøka seg fast i kryssholtene på brygga, litt for seint til å oppnå finkaffe på kroa (stenger klokka 14), men tidsnok til å utføre innkjøp av livreddende handelsvarer på butikken.

Deretter gikk turen videre mot Meløyvær, noen gikk gjennom vakre Sundsvollsundet, som etter å ha spyttet båtene ut i indre Andfjorden, heiste seil og gled i en fin nordlig 2-4 ms i nordøstlig retning opp mot Meløyvær.

Et par av båtene tok hurtigbåtleia. En av båtene var dratt i forveien for å speide, eventuelt rydde plass til den øvrige flåtens ankomst. Speideren lyktes ikke å ryste såpass liv i de særdeles avslappede eierne av motorbåter som lå litt for breiale longside Meløyværs gjestehavn til at det ble plass for oss. Det var liten vilje å registrere for å gjøre plass til èn, langt mindre fem, seilbåter.

Etter en kort pow-wow på kanal 77, seilasens VHF-frekvens, ble det bestemt å kaste om på programmet ørlite.

Skvadronen begav seg i spredt orden tilbake til Nergårdshamn. Der ble det funnet både plass og rekreasjon, med burritos på kroa og karaoke for den som måtte ønske det.

Kveldssamling om bord i Ananda ble overmåte hyggelig.

Dag 2, lørdag 10. august

Fremdeles flott vær, sein, rolig morgen og tidlig formiddag på kroa og butikken i Nergårdshamn.

Etter lunsj begav flåten seg på vei i konvoi for motor i det nesten vindstille været mot Meløyvær. Vi tok hurtigbåtleia. Ankom ca klokka 13 til Meløyvær, og la båtene longside på gjestehavna. Havnevert Oddbjørn Martin Luther tok i mot, og alt er bare stas.

Vi begir oss på lørdagskafe, og klokka 14 har vi rendezvous med Johnny Skoglund for omvisning på Meløyværfort på Krøttøy.

En fascinerende halvannen time, med gjennomgang av fortets indre, hvor alt av maskineri og utstyr står som det ble forlatt da fortet ble lagt ned i 2007. Det ble fredet i 2013.

Ifølge Skoglund er det bare å fylle diesel på generatorene og rulle fram ammunisjon, så er fortet klart til bruk igjen, om det skulle behøves.

Etter omvisningen returnerte folk til havna (ca 3 km spasertur). En kort rådslagning konkluderte med at siden været og stemningen på Meløyvær var så ekstra vakker og lekker, ble en tanke om seiling over til Frovåg på Senja lagt på is.

I stedet ble det noen rolige timer med middag, vannleker og sosialt samvær, inkludert bading.

Uti kveldinga gikk de fleste voksne på puben på Meløyvær. Utippet høy kvalitet på det besøket, må man kunne si! Særdeles trivelig vertskap som varta opp med både artisteri og allsang, og siden klientellet besto av øy- og båtfolk, var det ett hundre prosent null å utsette på oppførsel og gemeinslighet.

Leder kårer herved uten å blunke naustpuben på Meløyvær til sommerens utestedopplevelse i særklasse!

Dag 3, søndag 11. august

Morgen/formiddag: Oppbrudd. Turen avsluttet som gruppe, og heimfart etter den enkeltes ønske. For Villandas del holdt den fine sørøsten helt fram til inngangen til Åkerøysundet. Da slokna pusten, og resten av turen inn til heimhavna gikk for motor.

Umiddelbar oppsummering: Vellykket seiltur, med veldig passelig program. Få tidfestede avtaler, egentlig bare én, som gjorde at vi kunne flekse på ankomster og avganger når det ble nødvendig. (Vi hadde opprinnelig én til dels tidfestet programpost til, Grøtavær. Spesielle omstendigheter gjorde at den ble avlyst. Løsningen ble å snu på destinasjonene). Vi kom aldri rundt Grytøya, som var opprinnelig på planen. Det får vente til neste utgave av Antall båter var, slik turen utfoldet seg, bortimot perfekt, ut fra kapasiteten på havnene rundt om Øyriket. Noen flere skal være mulig å få inn både på Lundenes og Meløyvær, så må det improvisering og spredning til. (Grøtavær, Engenes og Frovåg, alle nevnt som mulige destinasjoner, har masse kapasitet). Det finnes strøm alle steder vi besøkte, men ikke toalett/dusj.

Styret kommer til å ta en gjennomgang av seilasen, og ta ei vurdering på eventuelt videre liv. Innspill fra medlemmer er høyt ønsket.

Årets onsdagsregatta ble avsluttet med fem båter, og ble et sjakkspill hvor det var om å gjøre å holde seg unna de hvite feltene.

Vinden kom og gikk, og de som seilte kortest, det vil si tettest linje mellom merkene, så ut til å lykkes best.

Resultat:

Årets Onsdagsregatta teller i alt 16 runder, sju før ferien og ni etter. I alt har åtte båter deltatt en eller flere ganger.

Minste båt først over mål i HSFs første jaktstart.

Kristian Moss i sin Kelt 760 vant den første (?) jaktstarten i HSFs onsdagsserie. Runden var satt opp etter en modell med ca seks nautiske mil på en snau time for høyest ratede båt, øvrige båter fikk et beregnet forsprang ut fra en snittfart på 5-6 knop. Første båt over mål vant.

Forholdene ble skarpere, og snitt på høyest ratede båt lå mer i nærheten av 7-8 knop. Den «timelange» seilasen ble dermed nesten halvert. Vindretningen ga dessuten bidevind begge veier, og bidro sterkt til det kjappe resultatet.

Selv om virkeligheten overvant «modellen» med god margin (det kunne jo like godt vært motsatt), var kvelden en artig erfaring. Hvis det skal gjentas, kan det være greit å lage flere tabeller å velge fra.

Resultater:

Svært rolige forhold, som pusta seg litt opp etter hvert, for så å roe ned ned igjen. Det ble fasit for siste septemberkveld på Vågsfjorden. Og at mørkeseiling gir en helt spesiell følelse. Tre runder gjenstår av årets Onsdagsregatta. Det foreslås å fremskynde starttidspunkt for de siste rundene.

:Resultater:

Vind i kast og kuler, nifse uværsslør – og vindstille. Jo takk, Vågsfjorden fyrte opp hele artilleriet i en knapp time denne onsdagen. Fire båter på start, tre kom i mål.

Resultater:

Er vi i Nord-Afrika? Spania? Nei, Harstad og Vågsfjorden, og fønvinden fra sørøst vil ingen ende ta.

Fire båter på start fikk seg en nydelig storrunde rundt alle holmer og skjær i Harstad havn, mens solnedgangen gjorde sitt ytterste for å krydre stunden.

Resultat: